Litt før sommerferien startet vi gutteklubben GenkiBoys i Aotani Kirke. Vi ville nå lengre ut. Gutter i Japan er som gutter flest – de henger rundt og løper rundt i nabolaget – og er på den måten en lett tilgjengelig gruppe å invitere inn på noe artig i kirka på ettermiddagene. Det at Gud har gitt oss fire gutter selv, gjør det enklere å holde en gutteklubb siden våre to eldste gutter allerede utgjør to deltakere som koser seg i gutteklubben GenkiBoys.

Vi har erfart at gutter har kommet innom klubben, men ikke de guttene vi trodde skulle komme, altså de guttene vi allerede kjenner godt i nabolaget. Ja, Gud er artig slik – han ordner det alltid til på den måten han vil når vi lar han få rom til å være lederen vår. Noen av gutter har kommet igjen flere ganger, mens noen har bare vært der en gang. Alle uttrykker at de har hatt det veldig kjekt sammen med oss. Vi har enda ikke opplevd at en hel guttegjeng har kommet med, dette har gjort det litt sårbart for dem som da har våget å stikke seg litt ut og blitt med.

Hva er gutteklubben GenkiBoys for noe? Joda, vi er inne i kirka sin kantine og spiller innebandy der. Vi rydder vekk alle stolene, og ordner bordene på høykant som flotte gjærer til banen – også spiller vi i vei.

Innebandy er egentlig en sport som kan gjøres inne i et hvilket som helst rom etter vår mening. Vi har byttet ut den tradisjonelle litt harde innebandyballen med en mykere ball. Men den mykere ballen har akkurat like egenskaper som den opprinnelige innebandyballen. Innebandy er en noe ukjent sport i Japan, og dermed er alle som kommer lærende og dermed på nokså likt nivå. Det skaper en flott atmosfære.

Innebandy er en intens sport der man løper mye, så vi tar en pause der vi kjører på med flere ulike kreative konkurranser når halvparten av tiden vi er sammen har gått. Gutter liker å konkurrere, og det er dermed naturlig å legge tilrette for det. Men vi er nøye på å lage et atmosfære der vi heier på hverandre, og der vi gleder oss over den som vant. Vi snakker mye om at å tape er en del av livet, og ikke noe vi trenger å være redd for. Ingen kan være best i alt, det viktigste er innsatsen vi legger ned. Det er nok å gjøre så godt man selv kan! Kampen som er verd å kjempe, er den å gjøre godt mot dem rundt oss. Vi opplever dette er et viktig budskap til gutter i Japan som vokser opp med mye ytre press om å prestere best på de fleste plan i livet sitt. Og det er mye skam knyttet til å ikke klare å møte de ytre forventningene om vellykkethet. Derfor er det også veldig godt å kunne bruke noen av minuttene sammen med guttene som er kommet til å fortelle om hvem Jesus er, og hva han synes om hver og en av dem – og hva Jesus har gjort for hver og en av dem. Hver gang vi møtes har vi en liten andakt.

Nå er det fremdeles veldig varmt ute her i Japan. Det gjør at vi ikke alltid finner like mange gutter løpende rundt i gatene utenfor som vi kan invitere inn sammen med oss. Så vær med oss i bønn til Jesus fremover, om at han må sende oss mange gutter til GenkiBoys – så vi kan nå enda lengre ut i å vise Jesu kjærlighet til gutter her vi bor igjennom god fysisk aktivitet med trygge rammer som ærer Gud.