Det har vært nå i nesten et år og er fremdeles mangel på ris i Japan. Japan er selvforsynt med ris, og driver også på med eksport av ris.

Det er mange spekulasjoner og tanker omkring hvorfor det er slik, mange artikler er skrevet og mange uttalelser er gjort. Er det avlingen som slo feil ut, holdt Japan tilbake risplanter fra å bli plantet forrige vår for å hindre inflasjon osv.

Det er i slike situasjoner du virkelig ser at Japan er et samfunn bygget rundt fellesskapet. Man tenker aldri bare på seg selv i Japan. Ris må alle ha! Det er jo maten vår her i Japan! Derfor er det ingen som hamstrer. Selv om du noen ganger må gå til flere butikker før du finner en pakke med ris som du trenger så sårt. Alle følger den uskrevne regelen, når du holder på å gå tom for ris i huset ditt – da handler du en ny pakke.

For en ære det er å ta del i et samfunn som av seg selv hjelper hverandre igjennom en lang periode med rismangel. Nå i disse dager kjøres nye risplanter ut for å plantes. Tiden vil vise til høsten om butikkene endelig på nytt skal få lov til å være fulle av ris.

Vår kollega Inger Valbø hadde tatt et så fint bilde av akkurat dette som hun delte på sin instagram for ikke så lenge siden:

Men Japan mangler ikke bare ris for øyeblikket, de mangler også kunnskap om og kjennskap til Jesus. Etter å ha vært her i Japan i flere år, er det like fascinerende hvordan japansk tenkning, kultur og religiøsitet er så totalt annerledes enn det kristne livssynet. For eksempel du trenger ikke å være kristen i Norge for å vite hva tilgivelse er. Selv etter en stor ugjerning, gir vi fanger i fengselet frihet igjen – vi anerkjenner at de har gjort galt og forårsaket mye vondt, og vi tilgir dem, gir dem frihet til å starte på nytt – og med det en ny sjanse til å velge det gode. Dette finnes ikke i Japan.

På en av de engelske kafeene vi driver snakket Tone om en forbryter hun visste om som hadde gjort en feil av den type karakter at mannen hadde blitt dødsdømt. Nøyaktig hva han hadde gjort vet hun ikke, men dødsdømt var han. Japanere har dødsstraff i sitt rettsvesen, så de alle forstod godt hvilken type forbryter han var. Også spurte Tone menneskene på kafeen: Hva gjør dere når dere gjør gale ting? Etter en liten kort tenkepause, fortsatte Tone videre med å fortelle om denne forferdelige forbryteren som da tilfeldigvis hang på korset ved siden av Jesus. Det denne forbryteren da gjorde var å vende seg til Jesus – og da sa Jesus direkte til han at han skulle bli med han til paradis. Dødsdommen var ikke over denne mannen lengre, den ble borte – mannen skulle få leve evig med Jesus – akkurat fordi Jesus i samme øyeblikk påtok seg samme dødsdom for denne mannens skyld og for resten av verden. Dere skulle sett de store øynene på de fremmøtte japanerne. Tone kunne se at dette var helt nytt for mange av dem. Tone spurte menneskene som var kommet på nytt: Hva gjør dere når dere gjør gale ting? Og denne gangen tok hun runden og fikk alle til å svare.

Den ene påstod at han aldri gjorde samme feil to ganger – eller det var alltid det han strevet etter. Og hvis en venn gjorde samme feil mot han to ganger, da hadde han all grunn til å ikke være venner mer. Den andre mente det var virkelig verdt å huske på alt det gale alle hadde gjort, aldri glemme det gale man selv heller gjorde – det var verdifull. huske på – det var på den måten det gale kunne gi vekst og makt. En tredje mente at siden han selv var født som et godt menneske og dermed gjorde mest godt, var spørsmålet Tone stilte ubetydelig. En annen mente at når man gjorde galt, var det bare fordi man ikke jobbet hardt nok – en som gjorde for mye galt var altså en som ikke stod på med all sin kraft i livet. Det var bare å jobbe hardt nok, og du vil ende opp med å aldri gjøre galt. Det var også en som mente at å snakke om det mennesker gjorde feil var under hennes verdighet, hun hadde en ære å beholde – og da gav man ikke oppmerksomhet til slikt.

Tone fortalte så hva hun gjør når hun gjør galt. At det var det samme som han mannen som tilfeldigvis hang ved siden av Jesus der på korset. Og hun forklarte hva hun opplevde skjedde når hun gjorde det, og om hvorfor hun tenker det er nødvendig og viktig.

Å være misjonær i Japan er virkelig en tålmodighetsprøve. Japansk virkelighetsforståelse er veldig annerledes enn den hadde vært dersom de hadde kjent Jesus. Hvordan kan det japanske folk få øye på at vi er på en ødelagt jord, en jord med synd, en jord som har vendt Gud ryggen – en jord som ingen av oss kan redde oss selv på, vi trenger alle en redningsmann? Gud finnes, han elsker alle mennesker – han reddet oss alle ved Jesus.

Å være misjonær i Japan er virkelig en tålmodighetsprøve. Nordmenn og japanere er ulike. Vi nordmenn er raske til å endre mening, vi kan være flyktige – og vi trenger bare å ta hensyn til oss selv som individ når vi mener noe. Vi står opp for oss selv, og må ta selvstendig ansvar for det vi selv steller i stand rundt oss. Japanere bruker lang tid på å endre sitt syn på en sak fordi de er lojale og trofaste. Når de endrer synspunkt vil også dette påvirke deres identitet som alltid er knyttet til en gruppe mennesker. Blir du alene tilbake fordi du mener annerledes, har du mistet hele din identitet – du har mistet din gruppetilhørighet. Hele din ære står på spill.

I perioden vi har vært her i Japan har vi møtt enkelte som vil døpe seg. Men ettersom vi snakker med dem, ser vi at de egentlig bare vil utføre dåpsritualet for sikkerhetsskyld – de ønsker ikke å ha Jesus som Herre i sitt liv. De vet enda ikke hvem Jesus virkelig er, Jesus har ikke møtt dem enda. De liker ritualer, og tenker ethvert ritual gir dem noe godt i livet. For en glede det hadde vært å kunne fortalt om en folkemasse som hadde døpt seg i løpet av disse 7 årene vi har vært her i Japan – men hvilken katastrofe det hadde vært om ingen av dem virkelig vandret med Jesus som sin frelser i sine hverdager, at de bare hadde blitt døpte. Japanere søker, de strever og de jobber – de er uendelige verdifulle hver og en av dem akkurat slik som Gud har skapt dem, høyt elsket av Jesus. Japanere er som sagt utrolig lojale og trofaste. Jeg forstår godt hvorfor Gud har tålmodighet til å vente på denne nasjonen til å våkne opp. Dengang mange av dem skal få se seg frelst i Jesus Kristus blir en spennende dag, akkurat fordi dette er ikke hvilke som helst mennesker. Dette er japanere! Og Gud vil at de skal være japanske Guds barn.

Vær fortsatt med oss i bønn om vekkelse i Japan.