Vi har mange aktiviteter og engasjement vi driver på med her i Japan. Og alle får med seg vårt bidrag fordi vi er disse hvite misjonærene. Men det er stadig disse tingene som skjer innimellom som vi opplever som mest berikende. Disse tingene som bare får lov til å skje naturlig og stille, uten publikum. La oss forklare.

En mor fra en av småguttenes barnehage kommer til Tone og forteller at hun kanskje skal flytte igjen på grunn av jobben til ektemannen. Denne gangen håper hun på at jobben til mannen ber dem flytte til utlandet, for hun har så lyst å oppdage verden og ikke bare Japan. Og i den anledning så får Tone spørsmål om hvilke forskjellige land i verden det finnes misjonærer i. Ja, det er ikke så godt å svære på – men Tone kunne nevne noen tilfeldige land som Misjonssambandet har misjonærer i.

Moren definerte at et av landene var i Sør-Amerika. Hun trodde det var fryktelig mange kristne i Sør-Amerika da de hadde den store verdensberømte Jesus-statuen der. Joda, det er mange gode kristne i Sør-Amerika! Men Tone måtte fortelle at hun hadde hørt om flere som blandet annen ikke-kristen religiøs aktivitet sammen med en katolsk kristen tro. Og Jesus hadde nå sagt i Bibelen at det er bare Han alene som kan frelse. Altså det motsatte av å mikse flere religioner og religiøse aktiviteter. Tone bet seg litt i leppa når hun sa dette, for hun vet så godt at dette med å blande sammen flere religioner er en del av den religiøs utøvelse for de fleste japanere. Dette fører til at flere japanere kan ha mest lyst til å bare legge til sin religiøsitet deler av kristen utøvelse, og ikke vende seg mot Jesus med hele seg.

Og sannelig – pausen kom – den typen som kommer når man snakker om livet på den måten at det er en sånn hårfin balanse mellom respekt og ikke respekt. Hva er det største problemet med å mikse religioner, Tone? …

Også hadde man på nytt stilt seg frem, sårbar – og attpåtil så var det nå bare å få sagt det hele på en nyansert og tydelig måte på dette vanskelige japanske språket på toppen. Hvordan ville du snakket videre om dette? Det hele munner jo enkelt ut i at vi tror det finnes en sannhet her i verden. Jesus sier selv han er veien, sannheten og livet. Men hvordan formidler man dette til mennesker?

Er det ikke litt sånn at mennesker lager sine egne guder når de mikser sammen forskjellige ritualer og aktiviteter hentet fra ulike religiøsiteter? Ingen går iallfall rund å tilber den samme guden når alle lager sin egen miks av hva som er sant om han? Gud er noe langt større enn det!

Hva mener du med «større enn det», Tone? Og med det spørsmålet kunne evangeliet deles fra begynnelse til slutt. Det er noe unikt å dele sannhetene om hvem Jesus er til folk rundt seg. Vi opplever at Jesus er den største gaven i våres egne liv. Vi er evige takknemlig for å kjenne Jesus. Det er en stor glede for oss at Jesus står med åpne armer til alle. Jesus tok virkelig all synd på seg i sin død og oppstandelse, så ethvert menneske kan få leve ved han

Ja, disse tingene som bare får lov til å skje naturlig og stille, uten publikum. Vi velger å takke Gud for dem hver dag.