Det er noe flott å være på lag med lokale i det man gjør. I løpet av året inviterer kirka nabolaget sitt til ulike eventer, og naboene strømmer til. Flott at kirka kan være et samlingspunkt i det nabolaget den er. På samme måte er mange kirker og forsamlinger i Norge et samlingspunkt for sitt nabolag.

På keiserens fødselsdag inviterte kirka til laging av mochi, altså disse klissete riskakene fra Japan. Ole Bjarne og Tone hadde den gleden av å hjelpe til så vel som å invitere med alle våre venner i nabolaget. Caspian og Daniel var også med oss da barnehagen var stengt på keiserens fødselsdag, mens Alf Ivar og Benjamin måtte på skolen denne dagen.

Mens risen gjorde seg ferdig på ovnen, fortalte Maekawasensei, presten, en bibelhistorie, og vi sang noen kristne sanger sammen – så braket det løs med laging og spising av mochi.

Først må vi banke den med en hammer i en mørtel. Alle, barn som voksne, stiller seg opp i kø for å slå noen ganger hver.

Så må den store biten deles opp, og man må forme kakene slik at de blir pene.

Det er kjekt å se kirka fylles opp av folk fra nabolaget som ellers ikke går i kirka. Japaneres egen tro og lære er så ulik fra det vi finner i Bibelen. Det tar tilsynelatende tid for en japaner å forstå seg på hvem Jesus sier at han er og hvorfor. Tilgivelse for eksempel har ikke en naturlig plass i en japaners liv. Det er utfordrende å dele evangeliet om Jesus til folk som nesten ikke har noe i sitt egen som ligner på noe av det budskapet du kommer med. Men vi gir ikke opp. Og vi kommer ikke med tomme ord, vi kjenner den levende Jesus som er han som åpenbarer seg selv for mennesker til den riktige tid.