Å være misjonær i et iland, der folk verken trenger kompetansen eller pengene dine – er altså så spennende! Spesielt når landet har så vanvittig mange millioner av mennesker som du kan bli kjent med!

Å la vårt eget hjem være en resurs som deles med flere av de vi møter på var vei, er blitt en veldig fin og stor del av det evangeliserende arbeidet vi gjør her i Japan. Hjemmet her i Japan er privat. Det er ikke slik at man inviterer alle hjem til seg selv. Når vi invitere noen hjem til oss er det akkurat det samme som at vi åpner opp for en nærere relasjon med vedkommende. Det ligger altså ingen form for høflighet i å invitere folk hjem, det utelukkende viser at vi vil nærmere hverandre.

Den ene part som inviterer formidler at den vil nærmere og den andre som takker ja til invitasjonen formidler at den også vil nærmere. I Norge er det jo også noe av dette. Men i Norge er det også på en måte nødvendig å invitere folk hjem siden det er for kaldt eller dårlig vær til å bare møte folk ute. Eller man inviterer folk hjem rett og slett fordi det ikke er så mye annet å gjøre hvis man ønsker å være sosial der man bor.

Men hvem har kommet i vår vei, hvem har vi hatt på besøk i vårt hus? Det er mange forskjellige folk kan vi si dere!

Vi kan være glade for at vi kan få lov til å leve et travelt dog rolig liv med våre fire gutter. At vi er en familie som har Jesus med på laget. Jesus får lov til å betyr mye for både oss voksne og våres egne barn. Tenk at vi kjenner Jesus som vår frelser og venn! Jesus elsker virkelig ethvert menneske her på jorda, og han er bare et øyekast unna ethvert menneske som vil ha noe med han å gjøre – uansett hva slags liv de har ført frem til det øyeblikket. Hvilken fantastisk Gud vi tror på!