Det blir lang tid mellom hvert innlegg, men slik får det være akkurat nå. Vi har mye som kunne vært delt, og vi gleder oss over det. Nå teller vi ned til sommerferie i Norge, og da får vi gleden av å kunne fortelle og dele både i Finnsnes Misjonsforsamling, Misjonshuset i Kristiansand og ellers til venner og bekjente vi møter. Dette ser vi frem til.

For ca 1 år siden kom det ei eldre dame inn i kirka mens Tone hadde engelsk kafe. Damen hadde flyttet til nabolaget for noen dager siden. I nysgjerrighet over hva denne store bygningen (altså kirka) i sitt nye nabolag var, gikk hun inn da hun så at døra var åpen.

Hun hadde aldri i sitt lange liv hørt om Jesus før denne dagen da hun kom inn i kirka. Sammen med sin ektemann hadde hun bodd de fleste av leveårene sine i Tokyo. Hun flyttet til Kobe hvor sin eldste datter bor etter at mannen døde for da 1 år siden.

Siden har hun kommet fast på engelsk kafe, selv om hun kan svært lite engelsk. Hun er en livlig dame som byr på seg selv. En flott dame, kan dere tro!

Etter en stund forfalte Tone henne om søndagsgudstjenesten der hun kunne lære mer om Jesus på japansk, og siden da har hun kommet fast på gudstjenestene. Etter det spurte damen Tone om hun kunne synge i det flotte kirkekoret, fordi hun likte å synge. Og i kirkekoret har hun sunget. Tone fikk fikset det slik at hun fikk være med.

I dag etter søndagsgudstjenesten kom verdens beste tilståelse fra denne flotte damen. «Tone-san, jeg forstår så lite, men vil så gjerne lære mer om hvem Jesus er. Kan du lese Bibelen sammen med meg og lære meg mer?».

Er ikke Guds måte å arbeide på fantastisk?! Det Tone synes er så flott her er at man så tydelig ser at det ikke er menneskers verk at folk vender seg til Jesus. Døra var åpen, og damen kom av seg selv. Det er Gud selv som kommer og kaller på og møter menneskene i sin tid. Som i Norge, kjenner vi like godt på det her i Japan – at det hele ser så nyttesløst ut. Det lille vi får til er virkelig lite, men ja – det er ikke mer enn en åpen dør som skal til! Gud gjør resten!